Da jeg var liten elsket jeg å titte i smykkeskrinet til mamma og mine bestemødre, og jeg var også veldig opptatt av mine egne smykker, uansett om de var av sølv eller gull, om det var plast-perler, eller bare en veldig stilig merkelapp. Jeg har alltid vært fascinert av både det som glitrer, men like fullt det som har hatt en spennende form eller farge. 

Jeg har alltid elsket å sortere, selv om jeg er strålende flink til å ha det overflatisk rotete, har jeg alltid likt å kategorisere småting, leker, hobbysaker, perler og liknende. Orden gir meg sjelero, og fritt rom til å skape. På verkstedbenken blir det et salig kaos i løpet av arbeidsdagen, men alt har og går tilbake til sin faste plass når jeg går for dagen – enn så lenge…

Jeg har alltid elsket å skape; tegne, male og lage ting. Hadde jeg ikke papirdukke, så laget jeg papirdukke. Hadde jeg ikke dukkehus, lagde jeg dukkehus, med vegger og tak, riktignok i papir, så det var ikke så holdbart – men likevel. Jeg likte å forme – både to – og tredimensjonalt. På skolen ble kunst og håndverk favorittfaget, og jeg kunne ikke få nok av det. Keramikk og sløyd var magiske timer som fløy avgårde.

Jeg kunne heller ikke få nok av musikk. Fra jeg var liten har jeg sunget, og jeg lærte å spille piano i kulturskolen. Musikkgleden vokste parallelt med den kreative skapergleden.

Så kom tiden for å velge videregående. Hadde jeg lyst til å gå på musikklinja, var jeg nødt til å sette det som første valg, for å i det hele tatt ha mulighet til å komme inn. På 2. valget stod Design og håndverk – med planen om å bli gullsmed…

Men, jeg kom inn på musikklinja, med sang som hovedinstrument, og hadde en fantastisk tid på videregående. Jeg fikk spille med diverse superdyktige folk (som idag er så godt som superstars) og veien videre gikk til Bårdar og Musikal-utdanning. 

Resultatet er idag – jeg elsker å stå på scenen. Og klarer ikke helt å la vær, hvis jeg får muligheten. Auditions liker jeg tvert imot skikkelig dårlig – og det er en kombinasjon som passer svært dårlig hvis man ønsker å leve av å stå på scenen. 

Etter musikalutdanningen prøvde jeg å gå på de få auditionene som var, og jobbet i tillegg i en gullsmedforretning, noe jeg hadde gjort ved siden av skolen helt siden jeg var 18 år. 

Jeg giftet meg i 2014 –  og jeg begynte å tenke mer på framtiden. Jeg begynte å miste troen på at musikaldrømmen var noe for meg (litt utålmodig da – hadde bare gått et år siden Bårdar – men jeg likte ikke usikkerheten – og hatet auditions så mye…)

Jeg valgte derfor å ta en bachelor i Faglærer i design, kunst og håndverk. Design, kunst og håndverk var veldig gøy som før, men syntes lærerbiten – var litt mindre gøy. Jeg engasjerte meg i et amatørteater ved siden av studiene og var med på en stor produksjon hvert år under studiene. Gleden over teateret forsterket fraværet av glede over å skulle bli lærer. 

Jeg begynte å leke med tanken på andre ting å gjøre igjen – Jeg hadde jo tross alt bare studert i snart 6 år etter videregående!

Under faglærerstudiene hadde jeg under flere eksamener jobbet med smykker – både i keramikk og i metall – og plutselig var det klart.

Jeg MÅ SKAPE. JEG MÅ organisere. JEG VIL LAGE meg min egen arbeidsplass. JEG VIL HA MULIGHET til å stå på scenen på fritiden. JEG MÅ JOBBE med noe som gir meg inspirasjon og energi. JEG SKAL LAGE SMYKKER.

Måtte bare pendle to år til Fredrikstad og svi av hele kontoen – men, det var verdt hvert øre.

TAKK FOR AT DU FØLGER MEG, OG HANDLER AV MEG – drømmen kan leve og det er takket være dere <3